MUSIKK

Musikk kan sette "tone" for menneskers og dyrs atferd. Fra fysiske lyder til subliminale toner, musikk har alltid vært en del av ligningen.

Både voksne og barn lytter til musikk som en form for avslapning, meditasjon, healing, eller en del av noe som tvinger sinnet til å skape balanse. Du finner frekvensen på musikken du liker og går derfra.

Å lytte til musikk får oss til å føle oss bedre - Det er nye bevis på at det kan føre til fysiske endringer i kroppen som kan forbedre helsen.   

Når musikk høres så bra ut, er det en grunn: dopamin. Den direkte koblingen mellom oppstemtheten stimulert av musikk og nevrotransmitteren dopamin.

Dopamin er det samme stoffet som gir gleden ved sex, spenningen ved visse ulovlige stoffer og den varme følelsen i en kvinne som ammer barnet sitt. Stoffet kan også forklare hvorfor musikkens kraft krysser menneskelige kulturer, sa forskerne.

Forskning avslører den biokjemiske sammenhengen mellom musikk og følelser

Du er i en konsertsal og hører på musikk du elsker, Ludwig von Beethovens niende symfoni. Du venter med glede på det strålende klimakset i fjerde sats -- du vet det kommer -- når hele orkesteret og refrenget bryter ut med "Ode to Joy". Øyeblikket er her, og du er opprømt, oversvømmet av en plutselig bølge av nytelse.

Når musikk høres så bra ut, er det en grunn: dopamin.

I forskning publisert i tidsskriftet  har forskere ved McGill University i Montreal etablert den direkte sammenhengen mellom oppstemthet stimulert av musikk og  . Dopamin er det samme stoffet som gir gleden ved sex, spenningen ved visse ulovlige stoffer og den varme følelsen i en kvinne som ammer barnet sitt.

Stoffet kan også forklare hvorfor musikkens kraft krysser menneskelige kulturer, sa forskerne.

Fra lydbølger til følelser

Musikk kommer inn i oss som lydbølger. I det indre øret gjøres bølgene om til elektriske impulser som føres inn i hjernen.

Når de ulike delene i hjernen gjør jobben sin får vi kroppslige reaksjoner.

Det er disse reaksjonene som gir oss ulike følelser.

Kakaduen er et av få dyr som kan danse i takt, men å føle stemninger i musikk, kan den ikke. Det er det bare vi mennesker som kan. Hvis komponisten har skrevet et rolig verk i moll, vil vi føle ro og en dempet stemning. Er musikken trist, kan vi føle på tristhet. Om musikken rask og glad får vi energi og kjenner på glede. Aggressiv musikk i høyt tempo gjør at energien stiger, og det er lettere å føle sinne.

Alt er selvfølgelig avhengig av personlighet, tid og sted. Om du har dårlig minner til en glad-sang, blir du ikke bli glad av å høre den. Men jevnt over stemmer menneskets følelser overens med musikkens "følelser". Dette har komponister av all type musikk visst i århundrer. Musikk inneholder derfor masse virkemidler som påvirker våre følelser.

Skriver Oslo Filharmonien