‘Oumuamua – et lysseil fra et annet solsystem?

wikipedia

Det har lenge vært uklart hvorvidt den interstellare gjesten ‘Oumuamuaa (offisielt navn 1I/2017 U1) som ble oppdaget 19. oktober i fjor, er en asteroide eller komet. Det rundt 400 meter lange og 40 meter brede objektet har et forhold mellom lengde og bredde som er større enn for noen andre asteroider eller kometer som er observert i vårt solsystem, og det er et mysterium hvordan objektet kan ha fått en slik form.

Objektet ble oppdaget 40 dager etter at den passerte nærmest Solen i sin bane og ble først klassifisert som en komet, men siden ingen observasjoner kunne påvise tegn til verken hale eller koma, (les mer om hvordan stoff spruter ut fra kometkjerner) ble den reklassifisert til å være en asteroide. Men tidlig i år ble objektet igjen regnet som en komet, siden den viste tegn på akselerasjon som ikke skyldes at Solen eller andre objekter trekker på kometen med sine tyngdekrefter, og som dermed måtte bety at det likevel måtte ha skjedd utblåsninger av støv og gass fra kometen selv om dette ikke var synlig for oss.

Hvor kommer 'Oumuamua fra?

Observasjonene tyder på at objektet kommer fra retning stjernen Vega i stjernebildet Lyren, en retning som er 6 grader fra Solens bevegelsesretning i Melkeveien, noe som er den mest sannsynlige retningen for objekter utenfra som besøker vårt solsystem.

Sett fra Jorden ser 'Oumuamua ut til å komme fra et punkt i stjernebildet Lyren og vil forsvinne ut igjen mot stjernebildet Pegasus.
Illustrasjon: Tomruen/Wikipedia

En tenkt nanosonde med seil på vei mot Proxima b.
Illustrasjon: Breakthrough Initiatives

Siden forskerne ikke oppdaget 'Oumuamua før 40 dager etter at det hadde passert Solen, har de måtte spore objektets bane for å forsøke å finne dets opprinnelsessted. I dette arbeidet har man benyttet en mengde data fra ESAs GAIA-prosjekt for å fastslå stjerners eksakte plassering, noe som er viktig ikke bare for å gjøre forskerne i stand til å identifisere mulige kilder, men også for å beregne hvordan tyngdekraften fra stjerner i nærheten har trukket objektet ut av kurs under ferden.

Ved å sammenfatte denne informasjonen klarte teamet å identifisere fire mulige stjerner som 'Oumuamua kan ha kommet fra: den røde dvergstjernen HIP 3757, den sollignende stjernen HD 292249 samt to andre stjerner.

Astronomene mener at 'Oumuamua må komme fra et solsystem med minst én gasskjempe for å ha kunne blitt kastet ut av sitt solsystem og ut i rommet. Hittil kjenner man ikke til planeter rundt noen av disse fire stjernene, men dette kan endre seg.

For å lytte etter signaler fra 'Oumuamua har forskerne benyttet Green Bank Telescope i West Virginia og Allen Telescope Array i Nord-California. Men hittil har alt vært stille.

'Oumuamuas hastighet ut av Solsystemet gjør at vi aldri vil kunne bli i stand til å ta igjen objektet med tradisjonelle raketter. Men dersom vi klarer å akselerere bittesmå ubemannede sonder til ekstreme hastigheter ved hjelp av lasere, vil vi kunne sende slike sonder ut til objektet. Og det finnes allerede planer for nettopp dette – prosjektet Breakthrough Starshot har planer om å sende ut slike sonder til vår nærmeste nabostjerne om få tiår.

Og uansett om vi skulle klare å ta igjen Oumuamua eller ikke, er det viktig å gjøre de nødvendige forberedelser dersom det skulle dukke opp flere gjester. Det er ikke usannsynlig at det kraftige Large Synoptic Survey Telescope i Andesfjellene i Chile, som etter planen skal bli online tidlig på 2020-tallet, kan avsløre flere slike objekter. 

Men ifølge Douglas Vakoch, president ved METI (Messaging Extraterrestrial Intelligence) er det fascinerende å tenke at 'Oumuamua er et fremmed solseil som farer gjennom Solsystemet, men man mangler det avgjørende elementet som SETI-forskerne trenger, nemlig å kunne gjenta observasjonene siden objektet nå allerede befinner seg utenfor rekkevidden til Jordens kraftigste teleskoper. Et eksempel på et fenomen hvor man derimot har mulighet for å gjenta observasjoner, er stjernen KIC 8462852, også kalt Tabbys stjerne, hvor forskerne fortsatt ikke har den fulle og hele forståelse av årsaken til de underlige lysvariasjonene på stjernen. Noen forskere mener at disse variasjonene kan skyldes en enorm kunstig konstruksjon foran stjernen, en såkalt Dyson-sfære.

Men dersom de planlagte romheisene hadde vært i drift, ville man kunne ha benyttet disse som en slynge, og sondene ville har nådd ut til 'Oumuamua på relativt kort tid.

'Oumuamua krysset Mars-banen 1. november i fjor og Jupiter-banen i mai i år. I januar 2019 krysser den Saturns bane før objektet fortsetter ut av Solsystemet i retning stjernebildet Pegasus.

 

Den fremmede gjesten bane gjennom det indre av Solsystemet.
Illustrasjon: nagualdesign; Tomruen / Wikipedia

'Oumuamua er nå på vei ut av Solsystemet.
Illustrasjon: NASA/ESA/STScI