Mennesket, Metafysikk

FILOSOFI.NO

Mennesket er også en del av virkeligheten, og derfor er teorier om menneskets fundamentale natur en del av metafysikken.

Det er ett hovedspørsmål som gjerne regnes for å høre til dette området: Har mennesket fri vilje eller ikke? Dersom mennesket har fri vilje, betyr dette at de valg en person foretar, fundamentalt sett, er forårsaket av personen selv. Dette medfører at den karakter han har, de meninger og holdninger han har og de handlinger han utfører er forårsaket av ham selv. De som mener at mennesket ikke har fri vilje, hevder at det som ser ut som frie valg ikke er forårsaket av personen selv. Det som ser ut som frie valg er ifølge dette synet handlinger som utføres på bakgrunn av årsakssammenhenger som det enkelte menneske ikke har kontroll over. Disse årsakssammenhenger kan f.eks være personens omgivelser eller hans arve-egenskaper. (Teorien om at mennesket ikke har fri vilje kalles determinisme.)

Dette spørsmålet dreier seg ikke om hvorvidt man blir påvirket av sine omgivelser eller ikke, det dreier seg om hvorvidt det enkelte menneske, fundamentalt sett, selv er herre over denne påvirkningen.

Også dette metafysiske spørsmålet har velkjente praktiske konsekvenser innen etikken: Dersom mennesket har fri vilje, må hver enkelt person holdes moralsk ansvarlig for sine handlinger. Dersom mennesket ikke har fri vilje, er hver enkelt kun et produkt av sine omgivelser eller sine gener, og kan derfor ikke holdes moralsk ansvarlig for sine handlinger.

MATERIALISME OG IDEALISME

Teorien om at fysisk materie, det materielle, er det eneste som eksisterer, kalles materialisme. En materialist vil således benekte at det finnes noe mer enn det vi kan sanse, han vil f.eks. benekte at Gud finnes. Men det følger ikke av dette at alle ateister er materialister, materialismen benekter også at mennesket har fri vilje. Ifølge materialistiske teorier er bevisstheten fullstendig determinert av fysiske (eller andre) årsakslover. I filosofihistorien finnes det flere materialister, f.eks. Thomas Hobbes og Karl Marx.

Det motsatte synet går ut på at fysiske objekter egentlig ikke eksisterer, og at alt som eksisterer fundamentalt sett er «åndelig» på en eller annen måte. Riktignok er det slik at dette åndelige har visse fremtredelsesformer som for oss ser ut som (materielle) ting, men egentlig er disse tingene ikke materielle. Dette synet kalles idealisme. Typiske representanter for denne retningen er BerkeleyLeibniz og Hegel.